noun_Email_707352 noun_917542_cc noun_Globe_1168332 Map point Play Untitled Retweet

Om ti år vil over 30 prosent flere av oss ha fått kreft

Det er ikke helsevesenet vårt rigget for – av to hovedgrunner.

03 august 2020

Det er ikke helsevesenet vårt rigget for – av to hovedgrunner.

Digitaliseringen av helsetjenesten ligger nær to tiår bak andre sektorer.

- Vi går glipp av store muligheter for å drive helsevesenet i Norge på en sikrere måte og med høyere kvalitet, sier Evi Seljevoll, leder for Helse hos oss.

Vi tar debatten som skal gi deg innsikt, gjøre deg nysgjerrig og kanskje litt klokere. Bli med på vår digitale variant av Arendalsuka med spennende panelsamtale bestående av eksperter og kunder 12.august!

Hun ser med bekymring på den nærmeste fremtiden, med en stadig eldre befolkning og Kreftregisterets framskrivninger som viser at kreftforekomsten i Norge i 2030 vil ha økt med 42 prosent blant menn og 27 prosent blant kvinner.

De siste publiserte tallene til Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2019 viser at det om 15 år vil være behov for 28 000 flere sykepleiere enn vi har i dag.

Hvordan skal helsevesenet lykkes med å håndtere det økte behovet på en god måte?

- Vi har et uforløst potensial av «den digitale pasient», sier Evi.

FRYKTER KLASSESKILLE: - Vi går glipp av store muligheter for å drive helsevesenet i Norge på en sikrere måte og med høyere kvalitet, sier Evi Seljevoll, leder for helse i TietoEVRY.

To tiår bak

Hun understreker at situasjonen er en utfordring for hele verden, men at Norge – som i de fleste sammenhenger trekkes frem som et digitalt foregangsland, blant annet av OECD, ikke har mye å slå i bordet med når vi snakker om digitale helsetjenester og løsninger.

- Faktisk ligger digitaliseringen av helsetjenesten to tiår bak andre sektorer og har et uforløst potensial i å planlegge bedre, øke kvaliteten og tilgangen til pasienttilbudene. Norge er på god vei i digitaliseringen også av helsevesenet, men det går for treigt og investeringsviljen er for lav, sier Evi.

OECD-rapporten peker på pasienten og innbyggeren som en viktig uutnyttet ressurs som bør interegres tettere i egen behandling og helse.

Monitorering av egen sykdom gjør en i stand til å bedre følge opp sykdommen, men også forebygge komplikasjoner. Resultatet kan bli flere år med høy livskvalitet, men også bedre utnyttelse av ressursene som brukes på helsevesenet.

De som trenger det mest får hjelp fordi flere er mer selvhjulpne. Samtidig stiller rapporten spørsmål om de som virkelig kan ha nytte av digitale verktøy faktisk benytter mulighetene.

- Jeg er redd vi kan få et helsemessig klasseskille når digitalisering virkelig skyter fart. Vi risikerer at de som allerede er ved god helse er de som logger seg på forebyggingsapper, eller leser sin egen journal. Vi må sikre en digital opplæring av hele befolkningen gjennom en tydelig strategi. Teknologi gir ingen effekt hvis vi mister de som virkelig kan ha nytte av en digital helse, fortsetter Evi.

Uenighet om hvem som venter på hvem

Dersom de digitale investeringene ikke tar seg opp i løpet av den nærmeste fremtiden, vil det predikerte behovet for helsehjelp i befolkningen føre til press på evnen til å finansiere helsetjenester slik vi kjenner den.

Men hvordan kommer vi som samfunn i gang med dette arbeidet?

Situasjonen er nemlig slik: teknologileverandører og kommunehelsetjenestene sitter utålmodige på den ene siden og venter på å få slippe til med sine bidrag til utviklingen som kan sikre bedre helsetjenester og tryggere pleie for innbyggerne i hele Norge.

Samtidig brukes betydelige ressurser på store nasjonale IKT-løft som i beste fall er rullet ut i 2030.

Myndighetene har derimot signalisert at de venter på de private aktørene.

- En nasjonal legemiddelliste er høyst etterspurt, og teknologileverandørene blir utpekt som årsaken til at den ennå mangler. I virkeligheten venter vi utålmodig på å få hjelpe til, men vi må sitte stille i båten før nasjonale myndigheter velger å prioritere dette, sier Evi.

Ekspertene møtes til web-diskusjon

I håp om å komme et steg nærmere løsningen, samler hun noen av landets fremste aktører innenfor helsevesenet til et webinar som går av stabelen onsdag 12.august.

Webinaret kan du se gratis via stream på våre hjemmesider i tillegg til på LinkedIn.

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen; leder i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen og NTNU-professor Aksel Tjora er noen av dem som vil innta de digitale plassene.

- Vi setter søkelyset blant annet på «den digitale pasient» og skal snakke om hvordan vi alle kan ta et større ansvar for vår egen helse. Ikke minst er det relevant å høre disse personenes tanker om hvordan vi kan sikre en bærekraftig helsetjeneste, og hvordan teknologi kan hjelpe oss å ta riktige valg for egen helse, utdyper Evi Seljevoll.

Del på Facebook Tweet Del på LinkedIn