I denne saken forklarer Geir Remman hvordan de kriminelle jobber for å hvitvaske skitne penger.
Hvitvasking skjer gjennom bruk av avanserte metoder som går ut på å flytte pengene mellom flere banker og konti, gjerne på tvers av landegrenser og bedrifter. På denne måten skuler de kriminelle sine spor, slik at ingen enkelt bank eller myndighet kan se hele hvitvaskingsprosessen. Den begrensede innsikten gjør det vanskelig å avsløre svarte penger.
Les mer: Kunstig intelligens kan bli de kriminelles verste fiende
En kjent metode kan være en smugler som benytter et foretaksopplegg for å hvitvaske overskuddet fra sine kriminelle handlinger. En kriminell som ønsker å hvitvaske store mengder med kontanter, vil da benytte seg av en bedrift som til vanlig tar imot mye kontanter.
I dette tilfellet er det en restaurant, som enkelt kan hevde å ha solgt mange flere pizzaer enn den egentlig har gjort og deretter fylle kassen med skitne penger. Gjennom et leverandørselskap kan den kriminelle deretter fakturere restauranten for å legge til enda et steg til pengenes opprinnelse.
Nå som pengene virker legitime, kan den kriminelle flytte pengene videre til et utenlandsk eierselskap, og disponere pengene gjennom dette. På denne måten kan den kriminelle fritt bruke pengene uten at forbruket virker mistenkelig.
Siden den enkelte bank kun ser én av bedriftenes aktiviteter og den kriminelle benytter seg av kontanter, er det lite sannsynlig at hvitvaskingen blir oppdaget.
Et annet eksempel på hvitvasking i praksis kan være en narkotikadistributør. Han kan benytte seg av et nettverk av langere og hjelpere, også kalt muldyr, som lar han flytte små beløp mellom mange banker og konti, slik at strømmen av inntekter blir vanskelig å oppdage.
Når han senere skal betale innkjøpere og leverandører, kan han for eksempel benytte seg av lukkede spill i nettkasinoer. Dersom han med vilje velger å tape ovenfor motparten, vil han i praksis overføre en betaling gjennom nettkasinoet. Siden betalingen går gjennom kasionet før det utbetales til motparten, vil det være vanskelig å oppdage denne «transaksjonen».
De mest avanserte hvitvaskingsmetodene gjennomføres ofte ved hjelp av profesjonelle medvirkere, hvor finansielle transaksjoner i flere ledd gjør det vanskelig å følge pengene, samtidig som eierskap tilsløres ved bruk av typiske skatteparadis-selskaper. En forholdsvis ny metode er kjøp og salg av kryptovaluta som gjør tradisjonelle, sporbare bankoverføringer unødvendige.
Prinsippet i alle hvitvaskingsprosesser er derimot alltid det samme: De kriminelle gjør sitt beste for å fordele informasjonen om pengenes opprinnelse mellom flere banker, og blander pengene med legitime inntekter for å skjule de kriminelle pengestrømmene.
Hvitvasking gjennomføres stort sett alltid ved misbruk av bankvesenet eller annen legitim næringsvirksomhet. Bankene er derfor pålagt å sende varsel om mistenkelige transaksjoner til Økokrim.
Økokrim har som oppgave å analysere meldingene og formidle til politidistrikter, særorganer, utenlandske politimyndigheter og norske kontrollmyndigheter.
Avansert hvitvasking skjer ofte over landegrensene og er bare mulig å bekjempe ved internasjonalt samarbeid. I Europa skjer dette samarbeidet både i regi av EU, og gjennom Europarådet.
Europarådets hvitvaskingskonvensjon fra 1990, forplikter landene både til å bistå hverandre i etterforskning av hvitvasking og til sikring og inndragning av utbyttet fra straffbare handlinger.
Financial Action Task Force (FATF), er en mellomstatlig organisasjon som jobber for bekjempelse av hvitvasking. FATF har blant annet utarbeidet et sett med anbefalinger for bekjempelse av hvitvasking og følger opp medlemslandene i deres arbeid med bekjempelse av hvitvasking.