noun_Email_707352 noun_917542_cc Map point Play Untitled Retweet Group 3 Fill 1

Digital tilsyn og digitaliseringen innenfor hjemmetjenesten

Se videoen
Unni Kvisvik

Head of Welfare, Tietoevry Care

Stadig flere kommuner i Sverige velger å digitalisere deler av driften. Men variasjonen er stor når det gjelder hvor langt de har kommet på digitaliseringsreisen og hvilke områder de har valgt å satse på først. I kjølvannet av pandemien har mange rett og slett blitt tvunget til å endre seg raskt, og de ansatte har måttet tilpasse seg en ny måte å jobbe på.

Et av områdene som er sterkt påvirket, er hjemmetjenesten. Da personalet ikke lenger kunne komme hjem til eldre og syke på samme måte som før, i det minste ikke på en sikker og koronatilpasset måte, var det nødvendig med nye og innovative metoder.

Höör kommune i Skåne er en av de som har vært i forkant med å utvikle sine digitale innbyggertjenester. Her var hjemmesykepleien allerede i gang med et pilotprosjektet Digital Supervision (tilsyn) da pandemien brøt ut.

Tjenesten fungerer ganske enkelt slik at du ved hjelp av et kamera hos brukeren kan foreta et digitalt tilsynsbesøk. En handlingsplan for hver bruker utarbeides i samråd med både brukeren av tjenesten og hans eller hennes pårørende, hvor man tar hensyn til de unike behovene hver enkelt har. Et eksempel kan være at kameraet bare slås på når innbyggeren bruker sikkerhetsalarmen, alternativt på bestemte tider på dagen.

- Vi er alle innbyggere i Höör kommune, og vi er like mye verdt. Vi har testet pilotprosjektet Digital Supervision over en tid, hovedsakelig hos personer med demens. Dette for at de skal få både den tryggheten og selvstendigheten de fortjener og trives med, sier Emelie Klanjcic, systemforvalter i Höör kommune.

Tilsynet med eldre og syke i kommunen kunne på denne måten skje på avstand - og de fysiske besøkene kunne reduseres. Siden digital tilsyn ble implementert i det eksisterende Lifecare-systemet, var det enkelt for personalet å begynne å bruke tjenesten i det daglige arbeidet sitt, der det digitale systemet allerede var på plass.

- Vi har fått veldig positive reaksjoner fra både pårørende og de som har fått systemet på plass i sine hjem, sier Carola Frankson ved hjemmetjenesten i Höör.

I følge en undersøkelse utført av tidsskriften Framtidens Karriär - Socionom, svarte 89 prosent av de spurte sosionomene at digitale kontakt har økt siden koronapandemien brøt ut. Imidlertid sa bare halvparten at de var positive til flere bruker- og / eller pasientkontakter på distanse.

En viktig ting å huske er at kommuner møtte denne utfordringer fra ulike utgangspunkt. Noen hadde allerede kommet langt i digitaliseringsreisen og hadde i flere år jobbet med forskjellige typer digitale løsninger i både hjemmetjenesten og andre deler av omsorgen. Andre ble i stedet tatt på senga og hadde rett og slett ikke den digitale infrastrukturen på plass som var nødvendig for raskt å kunne tilby digitale løsninger til innbyggerne.

Hvordan ser det ut i dag?

Effekten av pandemien på landets helse- og omsorgstjenester vil bli tydelig, men varierende. Mange steder vil effektene forbli, og noen kommuner vil rett og slett ikke gå tilbake til hvordan det var før.

Digitalisering har ikke bare oppfylt en veldig viktig funksjon i en helt spesiell tid. Den har også vært i stand til å vise positive effekter som kanskje ikke var åpenbare før. I Höör kommune har brukerne ikke bare blitt mer selvstendige i hjemmene sine ved hjelp av digital tilsyn. Det har også vært i stand til å bidra til økt sikkerhet blant innbyggerne, spesielt innenfor de eldre.

– Tidligere hadde vi en person som slo mye alarm fordi han var bekymret i hjemmet sitt. Men så snart vi begynte å bruke tjenesten med et kamera, roet det seg. Fordi de vet at hvis de trykker på knappen, er vi der og ser på, sier Carola Frankson.

I Höör ønsker de spesielt å trekke frem ledelsens engasjement som en medvirkende årsak til at kommunen har valgt å investere i ny teknologi og nye systemer.

- Jeg ser positivt på fremtiden. Fordi vi har en veldig modig og ivrig ledelse som ønsker å utvikle seg og som ser på digitalisering som noe positivt, sier Emelie Klanjcic.

Men det som er avgjørende, er alltid det samme kjernespørsmålet: Hvor raskt er kommunene villige til å utvikle seg?

 

Del på Facebook Tweet Del på LinkedIn