09 januar 2019
Hver dag ser vi nye eksempler på hvordan automatiserte roboter minsker menneskelige feil, gjør ting raskere og effektiviserer kjedelige arbeidsoppgaver. Men hvordan tar man det første steget for å bruke digitale medarbeidere?
Nesten alle har hørt uttrykket tid er penger. I dag står det mye mer på spill enn økonomi. Kjedelige og tidskrevende oppgaver tar mye energi fra de ansatte. Det gjør at mange bedrifter og organisasjoner mangler tid og krefter til kreativitet og effektivisering. Norges forskningsråd finansierer forskning og innovasjoner. De har forstått nytten av robotic process automation, RPA.
- For to år siden hadde vi en stor strategisk gjennomgang der vi fant ut av at vi hadde et stort effektiviseringsbehov. Vi hadde til og med behov for flere ressurser, sier Ørjan Munkvold, driftsarkitekt og prosjektleder hos Norges forskningsråd.
Ørjan Munkvold, driftsarkitekt og prosjektleder hos Norges forskningsråd. Foto: VG
Vi måtte ta et nytt grep rundt prosessene og jobbe smartere ved hjelp av ny teknologi
Forskningsrådet finansierer et bredt spekter av prioriterte prosjekter innen blant annet energi, helse, utdanning og klima. 2019 investerte de ti millioner kroner i prosjekter. Med andre ord et tidskrevende arbeidet å gå igjennom alle søknader.
– Vi trenger å ta et nytt grep rundt prosessene og jobbe smartere ved hjelp av ny teknologi. Det føltes naturlig for oss å bruke roboter fordi vi allerede bruker annen type teknologi, sier Ørjan Munkvold.
De gjennomgår søknadene nøye for å kontrollere at alle formelle krav og kriterier er oppfylt. Men det er andre administrative oppgaver som tar lang tid, er resursbaserte og ikke særlig interessante. Ved å bruke roboter kan de ansatte bruke denne tiden på mer spennende arbeidsoppgaver.
– Det føles veldig bra. Vi er på rett spor og vi kommer til å implementere fler roboter i bedriften, sier Ørjan og forteller at de har fått en ny tenning i forskningsrådet takket være den teknologiske utviklingen.
- Vi har fått en jevnere arbeidsmengde, kostandene er redusert og vi har forbedret og utviklet hele bedriften.
Det er ingen tvil om at Norges forskningsråd sparer både tid og ressurser. Men hva gjør de egentlig med all tiden de har frigjort fra for eksempel repeterende oppgaver? Ørjan løfter frem fire positive aspekter med RPA:
– Vi har fått en jevnere arbeidsmengde, kostnadene er redusert og vi har forbedret og utviklet hele bedriften. Vi har til og med merket at vi har bedre kvalitet på det arbeidet vi gjør, sier han.
Ørjan Munkvold understreker at den viktigste effekten av RPA er at andre deler av Norges forskningsråd vil ta del i deres fremgang.
– De har begynt å se alle prosessene på en ny måte – og ønsker å lære mer om RPA.