noun_Email_707352 noun_917542_cc Map point Play Untitled Retweet Group 3 Fill 1

Hvordan data støtter toppidrettsutøvere med å prestere på topp

15 desember 2021

Sami Jauhojärvi, tidligere olympisk mester for Finland i langrenn, og Olli Ohtonen, forsknings- og utviklingsdirektør ved Vuokatti-Ruka olympiske treningssenter, deler sine erfaringer om å bruke data som verktøy for å prestere på topp som idrettsutøver.

Sami Jauhojärvi er olympisk mester i langrenn. Han kjøpte sin første pulsklokke helt tilbake i år 2000. Da var han 19 år gammel, og selv om sensorteknologien har utviklet seg drastisk siden den gang, er puls fortsatt en av de viktigste målene for kondisjon og restitusjon i utholdenhetsidrett.

Som toppidrettsutøver var Jauhojärvi analytisk, og han målte blant annet restitusjonen gjennom kontinuerlig pulsobservasjon. En sensommerdag i 2014, ble han overasket over å se at pulsen var svært lav mens han sov.

– Det var oppsiktsvekkende å finne ut at restitusjonen min etter de mest intensive øktene i karrieren min bare var én prosent av min maksimale restitusjonsrate. Det var noe som ikke stemte. Det tok en og en halv måned før jeg fant ut hva som var feil. I begynnelsen så det ut som den intensive treningen hadde forårsaket en tilstand av underrestitusjon. Men det viste seg å ikke være den faktiske grunnen. Rett før den intensive treningsperioden hadde jeg byttet astmamedisin, og det viste seg at medisinen ikke passet meg i det hele tatt. Den nye medisinen førte til dårligere søvnkvalitet, som også påvirket restitusjonen negativt, sier Jauhojärvi.

– Jeg har overvåket pulsen min mens jeg sov siden 2004, da jeg ble en del av KIHUs (Research Institute for Olympic Sports) pilotgruppe for variasjon i hjertefrekvens. Jeg samlet også store mengder data, både om trening og restitusjon, gjennom ti år som langrennsutøver. Med dataene vi hadde, fanget vi opp restitusjonsproblemet og identifiserte astmamedisinen som årsaken. Gjennom karrieren min lærte jeg også å forstå når dataen skilte seg fra min egen magefølelse. Da måtte vi finne en forklaring for talldifferansen.

Jauhojärvi syntes det er interessant å se hvordan kroppen ofte reagerer før man legger merke til symptomer.

– I oktober 2007 fikk jeg lungebetennelse etter en treningsleir i Ramsau am Dachstein i Østerrike. Allerede to uker før jeg fikk sykdommen viste pulsmålinger og observasjoner under trening avvik i formen. Da hadde jeg allerede fått infeksjonen. I toppidrett er det også lett å bli revet med når det kommer til å presse kroppen. Den faktiske påkjenningen på kroppen kan være vanskelig å oppdage, med mindre man samler data gjennom systematiske observasjoner.

Effektiv observasjon forhindrer treningsfeil

Jauhojärvi brukte mange forskjellige måleapparater i løpet av karrieren, blant annet smarte skitights. Disse ble brukt for å måle muskelbalansen og rekkefølgen ulike muskler aktiveres ved forskjellige bevegelser. Tightsen bidro til å avgjøre om styrke eller mobilitetstrening var nødvendig i de ulike stadiene av en bevegelse. Jauhojärvi ble også vant til å bruke akselerometre for å måle kroppens evne til å generere eksplosiv kraft.

Det samles i dag mer biometrisk data i toppidretten enn noen gang før. Dataen brukes også på en mer effektiv måte enn det som var tilfellet under Jauhojärvis aktive karriere.

– Den største fordelen med biometrisk data er at det hjelper med å forhindre feil som gjøres i trening og konkurranse. Å måle restitusjonen har blitt mer utbredt, og det gjør det mulig å måle treningen mer nøyaktig.

I konkurranseidrett er mengden trening helt avgjørende. Med riktig treningsmengde lærer kroppen å tilpasse seg og pulsen synker. Blir derimot treningsbelastningen for stor, kan man bli utmattet og kroppen responderer negativt på treningen.

– I dag kan man gjøre effektive målinger. Avansert sensorteknologi gjør det også enklere enn noen gang å gjennomføre målingene.

Jauhojärvi mener derimot at man ikke kan stole blindt på biometrisk data.

– Å kombinere egen kunnskap med biometrisk data gir det beste resultatet. I forbindelse med Tour de Ski i 2007 målte jeg restitusjonen min i forkant og i etterkant av konkurransen veldig tett. Så fort alt virket greit, følte jeg meg selvsikker nok til å gjenoppta normal trening bare tre dager etter at touren ble avsluttet.

– Det er også viktig å huske på at det er stor individuell variasjon i hvordan en idrettsutøver restituerer. Dataen må derfor brukes til å bekrefte utøverens egen følelse av hvordan kroppen fungerer.

Data som en trener

Jauhojärvi ønsker å understreke behovet om å ta ordentlig hensyn og valg når man måler data.

– Med tilgang på så mye data, er det viktig å fokusere på informasjonen som forbedrer selve prestasjonen. For en ung utøver kan det være forvirrende å måtte analysere side opp og ned med data. Det er viktig å samarbeide med treneren og å sammen velge og å fokusere på dataen som er mest relevant.

Jauhojärvis tidligere lagkamerat og konkurrent, Olli Ohtonen, er enig med Jauhojärvi. Etter skikarrieren har Ohtonen fullført en doktorgrad i idretts- og helsevitenskap, og er i dag kjent som personlig trener for den finske langrennsløperen Iivo Niskanen. I jobben som forsknings- og utviklingsdirektør ved Vuokatti-Ruka olympiske treningssenter, hjelper Ohtonen til med å utvikle vinteridrettsutøvere ved hjelp av data og forskning.

– Mengden data har økt betydelig de siste fem årene. Derfor er det spesielt viktig å identifisere dataen som er relevant for hver idrett, slik at dataen kan brukes til å ta riktig treningsbeslutninger.

– I samarbeidsprosjektet vi har gjort med TietoEVRY, definerer trenere fra hver idrett hva slags data som skal samles inn om deres idrett. I tillegg til spesifikk informasjon for hver idrett, er det mulig å innhente masse generell informasjon. Eksempler på dette er data relatert til søvn og restitusjon. Løsningen vi har utviklet inkluderer også ulik spørreskjemaer som lar utøveren vurdere egen oppfattede følelse. I lagidrett får treneren enkelt oversikt, og kan blant annet se når en utøver har tegn til skader slik at forebyggende tiltak kan iverksettes.

– Det viktigste aspektet ved dette dataprosjektet om eliteutøvere er at dataen samles inn fra forskjellige kilder og settes sammen i en enkel og brukervennlig applikasjon. Tidligere har dataen vært spredt i utallige Excel-filer, ulike plattformer og andre datakilder. Den nåværende applikasjonen utvikles kontinuerlig, i takt med at behovet for data vokser. Et av utviklingsmålene er å legge til en konkurransedatabase.

Ohtonen legger vekt på datasikkerhetsaspektet ved prosjektet.

– All dataen vi samler inn om en idrettsutøver tilhører idrettsutøveren selv. Data er en verdifull ressurs og det er viktig at utøveren vet hvordan dataen deres brukes. Smartklokker er også populært blant mosjonister og brukes døgnet rundt. Brukere bør huske at all data som samles inn av disse enhetene anses som personopplysninger og må derfor behandles i samsvar med databeskyttelsesforordningen. Vårt system er heldigvis designet for å møte disse kravene.

Om prosjektet:

360° Training and Wellbeing-løsningen utviklet av TietoEVRY hjelper idrettsutøvere og deres trenere med å observere og analysere informasjon relatert til stress utøveren opplever, og deres velvære basert på data, samlet fra en rekke kilder. Kildene inkluderer blant annet diverse sensorer og data fra treningsdagbøker. Med all dataen som tidligere var spredt over forskjellige kilder samlet i en plattform, er det lettere å ta beslutninger som støtter utviklingen til utøverne og som hjelper dem med å nå sitt fulle potensial.

 

For ytterligere informasjon kontakt:

Teemu Ekola

Head of Big Data Solutions

Del på Facebook Tweet Del på LinkedIn