Etter mange år med kraftig vekst i forbruksgjelden, viser tall fra TietoEVRY-eide Gjeldsregisteret for første gang en nedgang i 2020.
03 februar 2021
Egil Årrestad i Gjeldsregisteret peker særlig på tre grunner til nedgangen.
- Det var et tydelig skifte i siste halvdel av året, og denne trenden har fortsatt inn i 2021, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.
Gjeldsregisteret ble lansert sommeren 2019. Finansinstitusjoner og andre långiverne har nå god oversikt over forbrukslån og kredittkortgjeld til hele den norske befolkningen. Myndighetene har i tillegg innført tiltak for å begrense utlånsveksten.
- Nå ,18 måneder senere, kan vi fastslå at dette verktøyet har vært en suksess: det har bidratt til at den ukontrollerte lånekarusellen har stoppet opp, legger Egil til.
Han peker særlig på tre grunner til denne nedgangen:
- Koronasituasjonen med minimal reisevirksomhet, færre sosiale aktiviteter og svak forbruksvekst har også påvirket etterspørselen etter forbrukslån, utdyper han.
Unge under 30 år har kuttet forbruksgjelden med 2,6 mrd kroner i løpet av 2020, tilsvarende en nedgang på hele 20 prosent.
Denne aldersgruppen har en samlet forbruksgjeld på elleve milliarder kroner ved utgangen av 2020. Til sammenligning har resten av befolkningen redusert gjelden med syv prosent i samme periode.
Samlet forbruksgjeld ved utgangen av fjoråret var 175,8 milliarder sammenlignet med 190,8 milliarder på samme tid året før. Det er totalt 3,2 millioner nordmenn som er registrert med forbruksgjeld.
Mer enn 20 000 personer benytter seg ukentlig av tilbudet med å sjekke egne gjeldsopplysninger. I løpet av 2020 har om lag én million personer sjekket opplysninger om seg selv. I tillegg får alle nordmenn gjenpartsbrev når en finansinstitusjon har foretatt en kredittsjekk.
Tallene for 2020 viser at gjennomsnittlig rentebærende usikret gjeld per innbygger over 18 år er høyest i Troms og Finnmark, og lavest i Trøndelag. Personer bosatt i Troms og Finnmark har i snitt 74 000 kroner i forbruksgjeld mens innbyggere i Trøndelag har i snitt 42.000 kroner i forbruksgjeld.
Selv om det er en nedgang i samlede forbrukslån, viser statistikken at andelen misligholdte lån har økt noe. Flere nordmenn sliter nå med å tilbakebetale lån som følge av et for høyt forbruk de siste årene.
Gjeldsregisteret oppdateres tilnærmet i sanntid og inneholder et unikt datagrunnlag for kontinuerlig å følge gjeldsutviklingen.
Tallene for januar 2021 viser samlet forbruksgjeld på 169,5 mrd, noe som er en nedgang på 3,6 prosent. Det er spesielt bruken av kredittkort som har blitt redusert.
Egil tror nedgangen i forbrukslån vil fortsette videre i 2021. Han peker igjen på tre faktorer som vil påvirke utviklingen:
- Starten på 2021 viser at vi fortsatt må leve med strenge koronatiltak i mange måneder. Det gjør at nordmenn flest har satt bremsene på mange sosiale aktiviteter, inkludert utenlandsreising. I kombinasjon med en strammere økonomi for mange, og en strengere utlånspraksis i bankene, så er det grunn til å forvente en nedgang i 2021, forklarer han.
Egil oppfordrer nordmenn til å planlegge eget forbruk.
- I takt med at samfunnet kommer tilbake til det normale så vil vi sannsynligvis se en ny optimisme og et oppdemmet behov for både reising og sosiale aktiviteter. Det kan være fornuftig å planlegge egen økonomi, og kanskje spare litt nå, slik at man har mulighet til å unne seg noe ekstra når vi igjen får en mer normalisert hverdag, sier Årrestad.
Det er totalt 167 finansinstitusjoner som gir ulike former for forbrukslån i Norge, og alle rapporter forløpende endringer i sine låneengasjement til Gjeldsregisteret.