05 mars 2018
Enkeltvis er vi mennesker ofte smarte, men kollektivt kan vi noen ganger virke dumme. Kunstig intelligens kan formes slik at den utvider vår felles samvittighet. Som samfunn velger vi noen ganger feil: vi forurenser jorda, undertrykker andre folkegrupper eller gjør det som er best for noen få i stedet for det som vil gagne mengden. Fra utdannelse til miljø og immigrasjon – det er mye vi ikke gjør riktig.
Det er her kunstig intelligens (AI) kan gi oss en hjelpende hånd. AI kan gi oss en objektiv forståelse av hva som skjer og hvilke konsekvenser handlingene våre kan få. Dermed kan vi begynne å opptre som én organisme, vite hvilken rolle vi har og hvordan den påvirker omgivelsene.
Tøyle makten i den virtuelle bevisstheten
I informasjonsalderen blir vi overlesset med data og falske nyheter. AI kan identifisere falske historier og dermed hjelpe folk å bruke nyheter på en ansvarlig måte.
Vi vet alle at AI kan erstatte mennesker ved kjedelig rutinearbeid. Den kan imidlertid også gjøre ting på en grunnleggende annerledes måte, som ligger langt utenfor det et menneske klarer. For eksempel kan den forutse alt fra snøskred og jordskjelv til en pasients sannsynlighet for å utvikle kreft eller diabetes.
Når den kombineres med menneskenes kontekstuelle intelligens, kan den smale intelligensen til AI være spesielt nyttig. En lege kan for eksempel ta hensyn til sosial og kulturell sammenheng, som pasientens familiesituasjon eller psykiske tilstand, og så kan AI tilføye sin algoritmebaserte analyse for å oppdage problemer på et nøyaktighetsnivå som er langt høyere enn det noe menneske kan oppnå.
AI gir oss også en enorm mulighet til å strømlinjeforme dagliglivet, fra å forutse trafikkflyt til å optimalisere strømmen av varer og tjenester. Ettersom delingsøkonomien vokser, og «Client as a Service» blir mer vanlig som forretningsmodell, kan vi også redusere den tiden kjøretøyer og bygninger står ubrukte, og overvåke tilstanden til maskiner for å forlenge levetiden deres. Om vi fordeler den velstanden AI skaper jevnt, vil vi til og med kunne jobbe færre timer for like høy lønn.
Administratorer, ikke ledere
Selv om AI fungerer fantastisk godt som tjener, er den, i det minste for øyeblikket, en dårlig herre. I mange algoritmebaserte virksomheter er AI administrator, men lederne er mennesker. Ledere velger i hvilken retning vi skal utvikle oss, hvordan ressurser skal fordeles og hvilke mål vi skal ha. Mennesker har visjoner, entusiasme og lidenskap, og det er ledelsens ansvar å bygge en felles kultur og bevissthet innenfor organisasjonen.
Ledelse dreier seg like mye om relasjoner og kommunikasjon, og det er noe AI ikke kan gjøre – ennå. Derfor er Tietos hjemmeutviklede AI ‘Alicia T’ medlem i ledergruppen, men ikke styreleder.
De som bekymrer seg over effektene av AI, bekymrer seg ofte over dens evne til å foreta moralske vurderinger. Hvor mye vekt skal vi legge på AI-drevet beslutningstaking når det gjelder rettssystemet vårt eller andre moralske aspekter ved samfunnet? Hvem skal holdes ansvarlig for valgene en AI tar? Dette og andre aspekter må vi tenke nøye gjennom nå som teknologien tar et stort skritt fremover.
Det er like viktig å gjøre ting riktig som å gjøre det riktige. For å kunne utnytte AI til sitt fulle potensial og leve i et smartere samfunn, må alle interessenter møtes og samarbeide for å rydde vei.
Fredrik Ring, Head of business and IT transformation, Tieto
Se Frediks video, "I et smartere samfunn vil AI administrere mye, men menneskene vil lede" her.
------------------------
Hva betyr et smartere samfunn?
Et smartere samfunn er verdifullt på mange måter. Tietos ambisjon er å utnytte vår ekspertise til fulle for å fortsette å forme et smartere samfunn, et som forutser menneskenes behov i alle faser av livet. Hvis du vil vite mer eller se eksempler på hvordan vi gjør dette besøk tieto.no/smarteresamfunn.