Bedrifter trenger dine data for å utvikle bedre tjenester, men mange av oss frykter at det kan gå ut over personvernet. Tech-ekspertene mener åpenhet og dataminimalisering kan ivareta begge hensyn.
- Det er ikke så lett å skille mellom selskapene som er ryddige og de som ikke er det. Det finnes jo selskap som for eksempel selger data om brukerne sine. Det er selvsagt ikke greit, om ikke brukerne har samtykket til det. Da er det viktig at Datatilsynet holder et ekstra øye med disse bedriftene. Fordi det er viktig for forbrukerne og for oss i bransjen, at slike ting tas tak i, sier Ingvild Næss, Chief Data Privacy Officer i Schibsted.
Personvern og data var tema under vårt digitale alternativ til Arendalsuka. Fikk du ikke med deg sendingen? Se opptak her
Hun etterlyser en debatt om hvordan forskjellige underleverandører opererer. Selv står Schibsted bak populære tjenester som Finn.no og Ingvild er opptatt av at deres tjenester ikke bare skal følge lovverket, men også utformes på en måte som brukerne også kan ha tillitt til. Åpenhet er et viktig prinsipp for henne.
- Vi ønsker at du som forbruker skal være informert og innforstått med hva som skjer og hvordan vi bruker dine data. Derfor er vi også opptatt av å tilby fornuftige valgmuligheter som er enkle å bruke, så du selv kan bestemme hvordan dataene dine brukes, få innsyn i dem eller slette dem, sier hun.
Bilde: Ingvild Næss etterlyser en debatt om hvordan underleverandører behandler persondata
Hvert år samles det inn enorme mengder persondata om norske borgere. Disse brukes ifølge selskapene som samler dem inn til å forbedre tjenestene. Men i Ifølge en rapport fra Norsk Regnesentral (NR) publisert i 2019 svarte 75% av de spurte at de mener det bør være vanskeligere å samle inn persondata.
Bjørn Erik Thon er direktør i Datatilsynet. Han fremhever «dataminimaliserings prinsippet» som viktig når bedrifter og det offentlige skal utforme nye tjenester. Det betyr i praksis at man ikke skal samle inn mer data enn nødvendig.
- Mange selskap tenker på data som en honningkrukke og seg selv som bier – de samler inn så mye som mulig og tenker først i ettertid hva de skal bruke data til. Den fremgangsmåten er riv ruskende gal, sier han.
Derfor stanset de den omdiskuterte smitte-appen
En 2019-rapport fra Deloitte viser at Nordmenn er verst i Norden når det kommer til å blindt akseptere brukervilkår når vi laster ned nye apper eller bruker tjenester på nett. 57 prosent av oss svarer at vi «alltid eller nesten alltid» trykker aksepter uten å lese gjennom vilkårene vi sier ja til.
Men under COVID-19 pandemien har spesielt to saker gjort oss oppmerksomme på hvordan informasjon om oss brukes. Folkehelseinstituttets (FHI) «Smittestopp-app» og telling av SIM-kort i hyttekommuner har vært noen av de mest omdiskutere tiltakene for å bekjempe coronaviruset denne våren. Bjørn Erik har i løpet av sommeren markert seg som sterk kritiker av FHIs app.
- Lokalisering gjennom GPS er en inngripende teknologi som følger med på hvor du er til enhver tid. Men formålet med appen var ifølge FHI å spore nærkontakt. Dette kunne i så fall Bluetooth brukes til i stedet for GPS, og man ville unngått å lagre sensitive lokaliseringsdata, forklarer Bjørn Erik.
Bilde: Bjørn-Erik Næss i datatilsynet mener man aldri skal samle inn mer data enn man strent tatt trenger
Prinsippet om data-minimalisering har stor oppslutning i befolkningen ifølge rapporten til Norsk Regnesentral. Dessuten mener 81 prosent av de spurte at selskap ikke trenger dataene deres for å tilby bedre tjenester. Kan disse holdningene likevel ha endret seg som følge av pandemien? Nei mener Datatilsynet.
- Jeg tror vi skal være litt forsiktige med å trekke alt for klare slutninger om resultatene av pandemien. Folk har nemlig en tendens til å falle tilbake til gamle vaner etter en krisesituasjon. Jeg tror vi kommer til å oppføre oss som før også på nett, fastslår Bjørn Erik.