noun_Email_707352 noun_917542_cc noun_Globe_1168332 Map point Play Untitled Retweet

100 000 jobber kan skapes i norsk dataøkonomi: Her er utfordringene vi vil møte underveis

Ekspertene mener data kan skape en ny næring i Norge, men ikke uten hard og systematisk jobbing over tid.

TietoEVRY newsdesk / august 14, 2020

Spørsmålet om hvilke andre næringer vi kan leve av i fremtiden mer aktuelt enn noen gang:

Norge har i løpet av 2020 tatt en hard økonomisk støyt som følge av coronaviruset. I sitt reviderte nasjonalbudsjett spår regjeringen et fall i BNP på fire prosent. Samtidig har oljenæringen sett et kraftig fall.

Eksperter peker på norsk dataøkonomi som mulighet for å skape en ny næring. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres i praksis:

Se vår panelsamtale om norsk dataøkonomi: Hvordan skape nok jobbvekst?


SER FLERE BARRIERER: Liv Dingsør er leder i DigitalNorway, som består av 15 engasjerte næringslivsaktører som jobber for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv.

- Når du er usikker og redd for at ting skal gå galt, så ender det ofte opp med at du ikke gjør noen ting, sier Liv Dingsør, leder i DigitalNorway, en non-profit virksomhet som jobber for å få fart på digitaliseringen av norsk næringsliv, med et spesielt fokus på små og mellomstore bedrifter.

I TietoEVRYs digitale alternativ til Arendalsuka samlet vi et ekspertpanel for å komme til bunns i hvilke utfordringer og muligheter som ligger i nettopp dataøkonomien.

Dingsør mener mange virksomheter opplever barrierer på flere områder, og at det trengs bedre fellestjenester for å få fart på utnyttelsen av data.

Hun understreker at flere ting må skje parallelt for at vi skal være i stand til å hente ut selve verdien av data:

Visshet om hvor verdipotensialet er, tilgang til kapital, juridisk rammeverk som fungerer og rett kompetanse – både i eget apparat og rundt deg.

- Her må det jobbes hardt og systematisk over tid. Og øke den digitale grunnkompetansen i bredden av norsk næringsliv er en forutsetning for resultater. Vi kan ikke forvente at hver enkelt bedrift skal løse disse juridiske, tekniske, kompetansemessige, organisatoriske og strukturelle utfordringene helt alene. Vi trenger rett og slett en infrastruktur for å få fart på dataøkonomien i Norge, sier Dingsør.

Hun oppfordrer norske bedrifter til å tørre å satse "der ute".

- Innretningen på de offentlige virkemidlene må understøtte denne ambisjonen, fastslår hun.

Ny rapport: 100 000 jobber kan skapes

Ved inngangen til 2020 lanserte analyseselskapet Menon Economics, på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) rapporten «Er verdiskapning med data noe Norge kan leve av?».

Ifølge rapporten er svaret tydelig: I løpet av de neste 10 årene vil Norge kunne skape 100 000 jobber innenfor dataøkonomi.

Mer effektivt skogbruk, mindre ressurskrevende oljesektor, færre feil i helsevesenet og eksport av nye digitale løsninger til resten av verden er, ifølge rapporten et par eksempler på hva norsk næringsliv vil kunne høste av gevinster.

Menon peker på det vil kreves en betydelig innsats fra næringsliv og myndigheter som «kan sammenliknes med de investeringene i infrastruktur, forskning og kompetanse, offentlig-privat samarbeid, lov- og regelverk, skattepolitikk m.m. som ble foretatt ved inngangen til den norske oljeæraen».

- Det finnes ingen quick fix eller lavt hengende frukt når det kommer til å bygge opp dataøkonomien i Norge. Her må det jobbes hardt og systematisk over tid, men om vi bare starter med å øke grunnkompetansen vil vi fort se resultater, konkluderer Dingsør.

Dette er kompetansen som etterspørres

En annen paneldeltaker var Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia.

TAR TEMPEN: Kjetil Thorvik Brun er leder for teknologi og digitalisering i Abelia, og la nylig frem Omstillingsbarometeret for 2020.

 

Han er enig med Dingsør i at grunnkompetansen i bruk av data til å forbedre og utvikle nye tjenester. I dag mener han Norge går mot en kompetansekrise hva gjelder IKT spesialistkompetanse.

- Vi får beskjed fra medlemmene våre om at det trengs flere data-analytikere, eksperter innenfor kunstig intelligens, personvern og programmering. Etterspørselen er rett og slett enorm, sier han.

Samme uken som panelsamtalen fant sted, lanserte han Abelias årlige omstillingsbarometer.

Barometeret tar for seg en rekke sider av norsk næringsliv og vår mulighet til å innovere sammenlignet med andre land. Årets utgave viser at Norge sakter akter ut sammenlignet med andre land og at vi kompetansemessig ligger bak alle våre nordiske naboer.

- Vi er et digitalt modent land, men andre land gjør ting raskere enn oss og tar oss sakte men sikkert igjen. Det å ta i bruk ny teknologi er for eksempel noe vi ikke er gode nok på, men som vil være viktig i tiden fremover – spesielt med tanke på å hente ut verdier av data.

Koronakrisen gir optimisme

Liv Dingsør mener likevel det er grunn til optimisme.

Hun påpeker at koronakrisen har vist oss at det er mulig å få til ting kjapt.

Hennes viktigste budskap til norske bedrifter og politikere er å være mindre redd for risiko, spesielt når det gjelder eksport av datadrevne løsninger.

- Vi må øke ambisjonene og ikke være redde for å tenke internasjonalt. Hvis en løsning fungerer i hjemmemarkedet vårt, så kan den godt fungere internasjonalt også, men norske bedrifter må tørre å satse der ute, fastslår hun.

TietoEVRY newsdesk
+358 40 5704072

Del på Facebook Tweet Del på LinkedIn