Riktig bruk av data og utvikling av meningsfull teknologi kan løse flere av dagens og fremtidens samfunnsutfordringer.
Likevel brukes ikke data i så stor grad som mulighetene tilsier. ​
På Arendalsuka 2022 spurte vi flere av landets fremste innen teknologi og politikk om hva som stopper oss – og hva løsningene kan være.
Se opptak fra tre av våre paneldiskusjoner under.
Økonomisk kriminalitet
Økonomisk kriminalitet øker mer enn noengang på grunn av pandemi, krig og digitalisering. Vi spør to ulike paneler;
- Hva skal til for å bekjempe økonomisk kriminalitet?
- Hvordan styrke samarbeid mellom det offentlige og private, og hvordan forenkle lovverket i jakten på økonomisk kriminalitet?
Kryptovaluta
To av verdens mest kjente investorer er skeptiske til kryptovaluta; Warren Buffet har uttalt at han ikke ville investert 25 USD for all bitcoin i hele verden, og Bill Gates sier at kryptovaluta er basert på «greater fool theory".
Likevel finnes det i dag mer enn 12000 kryptovalutaer og mer enn 300.000 nordmenn har allerede investert.
Har kryptovaluta en fremtid eller er det bare et spekulasjonsobjekt?
Digital kompetanse
Digital kompetanse er i ferd med å bli den store flaskehalsen til bærekraftig omstilling av Norge. Både Norge og verden trenger flere IT-eksperter og å finne gode løsninger for å få dekket kompetansebehovet er en av vår tids store utfordringer. Samtidig er kapasiteten sprengt - universiteter og høyskoler har ikke plass eller lærere nok til å utvide tilbudet innen IT-studier og vi må finne nye løsninger for å dekke behovene i dag - og i morgen.
Hvordan kan vi løse kompetansegapet?
Tietoevry Care inviterer til frokostmøte på Arendalsuka om hvordan vi enklere skal kunne gi trygg tilgang til helsedata, både nasjonalt og lokalt, og hvordan involverte innbyggere skal kunne bli en ressurs i sitt eget helsesystem.
På flere områder i livet vårt er dataene vi trenger for en bedre hverdag bare et tastetrykk unna. Også data mange av oss opplever som sensitive.
Innen vår egen økonomi er vi alle blitt våre egne banksjefer mens innen helse blir vi fortsatt en del av et system. Hva kan helsesektoren lære av banksektoren når det gjelder trygg deling av sensitiv informasjon og positiv involvering av innbyggeren?
Hvordan kan ny teknologi og deling av helsedata bidra til å løse knappheten på helsepersonell samtidig som vi skaper en bedre hverdag for innbyggerne?
Prisene på mat, strøm og drivstoff stiger. Renta stiger og skal videre opp. Det blir dyrere å leve. Forholdene ligger til rette for at nordmenn tar opp mer lån for å betjene utgifter og opprettholde kjøpekraft. Mange flere vil få gjeldsproblemer. Det haster med å ta grep. Mer gjeldsregister vil gi færre gjeldslaver. Hurdalsplattformen og Stortinget har innstilt på å inkludere all gjeld i gjeldsinformasjonsordningen. Men har vi råd til å vente til alt er klart?
Hva hindrer långivere fra å innhente all nødvendig informasjon i dag? Hva betyr et utvidet gjeldsregister – for långivere, for folk og for samfunnet? Hvorfor gir gjeldsregistrene færre gjeldsofre? Hva med personvernet? Er det bedre å utvide litt nå og mer senere enn å avvente til alt er klart?
Det er ikke likegyldig hvor dine og mine data er lagret. Både innbyggere, virksomheter og nasjoner trenger gode løsninger for å sikre at utenforstående ikke kan utnytte og ta eierskap til dataene våre. I en stadig mer urolig verden er tiden nå overmoden for å ta grep rundt digital suverenitet både i offentlig sektor og i næringslivet.
Mange står på terskelen ut i skyen. Riktig sky til riktige data har aldri vært viktigere. Det er ikke lenger "Cloud First", men "Cloud Smart".
Hva betyr GDPR, Cloud Act, Schrems II-dommen og andre regelverk for norske virksomheter og offentlig sektors valg av skyløsninger? Hvordan skal man forholde seg til de mange forskjellige regelverkene? Hvilken rolle vil Digitaliseringsdirektoratet ta for å bistå offentlig sektor med å utnytte mulighetene med å navigere blant skytjenester for riktig formål i en dataøkonomi? Får vi en nasjonal politikk på området? Hva er de smarte teknologivalgene? Hva innebærer det å skifte fra en «Cloud first» til en «Cloud Smart»-strategi?
Vi inviterer til en sosial samling av partnere, kunder og ansatte som er tilstede i Arendal. Etter en intens dag med mange inntykk trenger vi å koble av med god mat og noe godt i glasset. Vi byr på tapas, drikke og underholdning fra Need Music.
Politiets trusselvurdering for 2022 fastslår at Norge er attraktivt for aktører som vil begå økonomisk kriminalitet fordi vi har høy levestandard, god økonomi og tilgang på ettertraktede naturressurser. Kriminelle forsøker å flytte sine svarte penger inn i den ordinære økonomien gjennom såkalt hvitvasking, og Økokrim registerte 30% flere mistenkelige transaksjoner ifjor.
Vi har to paneler som diskuterer disse problemstillingene i Arendal.
Panel 1: Hva skal til for å bekjempe økonomisk kriminalitet?
Er det greit at hvem som helt kan gå inn i et kjøpesenter, kjøpe klær til 80.000 og betale med kontanter uten nærmere kontroll eller rapportering? Og hvorfor er pengestrømmer som går gjennom flere land så vanskelig å avdekke?
Vi spør hva vi kan gjøre med dette, og ser på hva bankene gjør for å ruste seg i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Kan for eksempel sivilrettslig inndragning være et effektivt hjelpemiddel i kampen mot økonomisk kriminalitet? Og vil reguleringer fra myndighetene av kryptovaluta kunne hindre at handel med kryptovaluta skjuler de kriminelles spor?
Panel 2: Hvordan styrke samarbeid mellom det offentlige og private, og hvordan forenkle lovverket i jakten på økonomisk kriminalitet?
Hvitvaskingsregelverket må styrkes ytterligere, og Norge trenger et mer effektivt samspill mellom ulike aktører for å forebygge, avdekke og sanksjonere økonomisk kriminalitet. Hvordan bygge kompetanse og IT-løsninger som avdekker cyberkriminalitet og miljøkriminalitet?
Etterlevelsene av hvitvaskingsregelverket oppleves som utfordrende for blant andre eiendomsmeglere og regnskapsførere, spesielt knyttet til risikovurdering, kontrollrutiner, kompetanse/opplæring og oppdragsgjennomføring. Hvordan løser vi dette?
Privatpersoner blir avkrevd fysisk oppmøte i banken for ID-kontroll, banktransaksjoner blir stanset og bankinnskudd med bruk av kontantbeløp gir unødig administrasjon. Må det være sånn eller kan det forenkles?
To av verdens mest kjente investorer er skeptiske til kryptovaluta; Warren Buffet har uttalt at han ikke ville investert 25 USD for all bitcoin i hele verden, og Bill Gates sier at kryptovaluta er basert på «greater fool theory".
Likevel finnes det i dag mer enn 12000 kryptovalutaer og mer enn 300.000 nordmenn har allerede investert.
De siste månedene har krypto-verdiene kollapset. Ser vi starten på slutten, eller må man leve med at verdiene svinger voldsomt.
Vi spør;
- Vil kryptovaluta overleve, og i såfall hvilken type krypto bør man satse på?
- Har kryptovaluta blitt et fristed for kriminelle - og hva skjer hvis myndighetene griper inn med reguleringer?
- Hva bør bankene foreta seg for å ikke bli plassert på sidelinjen dersom kryptovaluta skulle vise seg å bli en suksess - og blir det mulig å låne til bolig med sikkerhet i kryptovaluta i fremtiden?
- Hvordan skal vi skattelegge kryptoverdier som svinger så voldsomt i kurs og ikke er registert noen steder?
Ungdomskullene blir mindre og elevene kan velge og vrake i spennende utdanningstilbud. Samtidig er kapasiteten sprengt - universiteter og høyskoler har ikke plass eller lærere nok til å utvide tilbudet innen IT-studier.
Både Norge og verden trenger flere IT-eksperter og å finne gode løsninger for å få dekket kompetansebehovet er en av vår tids store utfordringer.
Blant spørsmålene vi vil belyse er:
- Kan vi i Norge dekke noe av kompetansegapet innen IT og teknologi ved å tiltrekke oss dyktige teknologer fra andre land?
- Pandemien har vist at vi kan jobbe og samarbeide digitalt - kan vi benytte flinke IT-teknologer i norske prosjekter selv om de fortsatt jobber fra sitt hjemland?
- Kunnskap er ferskvare. Hvordan legger vi til rette for livslang læring? Økt jobbrotasjon - eller skal vi kunne jobbe og gå på skole samtidig?